Jungelboken

Torsdag 11. Oktober dro vi inn til Oslo for å se på en forestilling av ”Jungelboken” i en nyere og mer moderne tid. Før det skulle vi være på en workshop der vi skulle lære noen danser. Der møtte vi Adil, vinner av Dansefeber 2006 og innehaver av hovedrollen i skuespillet Mowgli, som holdt et inspirerende foredrag om hvordan han hadde kommet dit han var i dag. Han fortalte oss om barndommen hans og hvordan han sammenlignet seg selv med Mowgli. Han vokste opp i et typisk norsk miljø og foreldre som ville ha han så norsk som mulig, og som den eneste utlendingen i klassen fikk han tøff behandling av klassekameratene sine. Det er på denne måten han sammenligner seg med figuren Mowgli som heller ikke passet inn blant ulvene i jungelen som menneske. På samme måte følte Adil at han ikke hørte hjemme på Ullevål. Det var veldig inspirerende å høre Adil fortelle om hvordan han gradvis skapte seg et navn i dansekulturen.

Etter Adil var ferdig med foredraget sitt kom tre dansere inn og vi ble delt i tre. Hver av gruppene lærte en dans hver som vi skulle fremføre for resten av klassene som var der. Det var veldig gøy og det var en fengende dans. Etter dansen skulle vi få noen timer i Oslo før vi skulle se forestillingen, men før vi kom oss ut ble vi fortalt at forestillingen var avlyst grunnet sykdom på skuespillere. Dette kom som en stor skuffelse, og vi måtte sette oss på toget hjem igjen.

3. Desember var vi på vei inn til hovedstaden igjen. Fulle av forventninger fikk jeg plass på første rad, kun noen få meter fra der hovedscenen var. Når skuespillet var i gang fikk man en følelse av at man var helt oppe i handlingen, og i de forskjellige dansene var de dansende ulvene kun centimeter unna oss. Opplevelsen var veldig bra og jeg syns det var godt skuespill. Jeg synes de moderniserte skuespillet veldig bra, der ulvene nå bodde i byer. Rollene ble også spilt veldig bra, helt fra de skumle ulvene og de sossete apene. Adil avsluttet på storartet vis da han klatret opp på over stolene helt til toppen mens han sang den avsluttende sangen. Et godt skuespill som anbefales på det sterkeste.